Sømløshet på verdensveven (tilfeldige treff på Google)

“Sømløshet, kanalsamspill og informasjonsinnhenting, og den betydning de ….. En multikanalstrategi som skal implementeres må ta hensyn til sømløshet”

“De organisatoriske skillelinjene i bibliotekvesenet er likevel fortsatt markante, samtidig som samfunnets forventninger om sømløshet er økende.”

“Sømløshet Et sømløst bibliotekvesen krever gode digitale tjenester og … Sømløshet må innebære oppfølging av gode nasjonale tjenester som ..”

“det i butikk, er en sømløs opplevelse. I en sømløs opplevelse skal ikke kundene merke … manglende sømløshet. Grunnen til manglende dialog mellom de…”

“Bibliotekutredningens mandat holder fram sømløshet, det vil si nedbygging av … Her vektlegges særlig spørsmålet om sømløshet; hvordan de ulike …”

”Sømløshet”: Drammensbiblioteket er et sektorovergripende samarbeid, … Utad fremstår biblioteket som en felles “sømløs” tjeneste. …”

“Vi slipper også til Salvesensutvalgets formann for å fortelle oss om hvorvidt det Nasjonale digitale biblioteket kan bidra til større Sømløshet…”

Dette er bare et utdrag av tilfeldige treff av Sømløshet i Google. Jeg tror jeg skal skrive noe om denne sømløsheten alle snakker om. Det kan jo føre til en “Sømløs opplevelse.”

Klassekampen 11 mars

På forsiden av papir
Artikkel og på nett http://klassekampen.no/55769/article/item/null

Fra bibliotekaren mars side 18: Når presset blir for stort

Gjengitt for de av mine venner som ikke får tak i bibliotekaren:

Mange opplever konflikter og mobbing på jobben. Dessverre er det slik at mange ikke sier i fra. Det er forståelig. Prisen for å stå i det er høy, og belastningen stor. Det å oppleve noe sånt unner jeg ikke noen. Jeg gjorde en feil. Min stolthet gjorde at jeg ventet for lenge med å sykemelde meg. Jeg tenkte brukerne først, men når situasjonen ble verre, følte jeg det var eneste alternativ. Den første tiden var pyton. Jeg tok nesten jobben med hjem. Drømte om det så som lå på jobben før jeg aksepterte at i en trakasseringssituasjon så var dette helt ok! Det er akseptert. Dessuten gjemte jeg meg bak min leddgiktdiagnose når folk spurte.

Men å gå hjemme og tørke støv var ikke et alternativt. Jeg brukte dagen til noe konstruktivt. Jeg trente om morgenen. Hadde lunsj med venner på dagen, og satt med skrivemaskinen om ettermiddagen og skrev. For er det noe som er konstruktivt og har en terapeutisk effekt så er det å skrive. Skriv om det du har opplevd som vanskelig på jobben. Hva de har sagt/gjort og hvordan du har opplevd det. Ofte er det til god hjelp om en skal lage en sak av det, samtidig som en får ut følelser. Ikke sitt inne med det. Du kan skrive i tredje person. Eller du kan skrive en krim. Drep sjefen din, men bare på papiret! Bare gjør noe annet: Alternativt snakk med noen gode venner eller kollegaer.

Jeg har fått god hjelp av bibliotekarforbundet når uhellet først var ute. Men i en slik langvarig prosess er det mange følelser. Min sak begynte med noen sportsbilder på facebook, men nå er alt jeg gjør i mitt bibliotek galt. Jeg tok det tungt da en tillitsvalgt fra et lærerforbund sa det var umulig å finne frem og umulig å drive undervisning der. Totalt uforståelig tenkte jeg. Elevene og lærerne finner frem på egenhånd hele tiden. Hvis ikke hadde de rent inn på kontoret ville i blikket etter den siste boka om norske stavkirker eller Stalin. Noe var galt. Likeså bruken av ordet undervisning. Biblioteket er et arbeidssted. Ikke et klasserom. To andre brev hadde noenlunde samme ordlyd. Også fra norskseksjonen. En av klagene var fra en vikar som var innleid uten mitt samtykke i perioden jeg var sykemeldt. ”Hulter i bulter. Kaotisk. Umulig å finne frem” gikk igjen.

Jeg begynte tvile på meg selv. Jeg ringte min IKEA sjef og fikk oppmuntrende ord. Hun sa hun ikke ville nølt med å ansette meg igjen om det var stilling til meg. Jeg ringte en kollega i Akershus. Fikk masse støtte og sympati. Og jeg ringte noen venner. Jeg trengte det. Jeg trengte å høre at det ikke var noe galt med meg. Så ringte jeg legen. Resultatet 100 prosent sykemeldt.

Sykmeldt igjen. Denne gangen ikke et nederlag. Heller mer enn seier over å ha reddet meg selv ut av en vanskelig situasjon, men saken er der som et gnagsår. Jeg har alle papirene. Ca 150 ark. En liten regnskog av saksdokumenter av noe jeg tenkte var en ”ikke sak”. Jeg la de vekk. Jeg skrev i dagboka mi. Og slappet av med venner på kvelden- i det som hadde vært min verste dag på jobben noensinne.

Nå er jeg hjemme. Men skal inn i min rutine. Med å trene. Være med venner. Være kreativ. Skrive. Fotografere og gjøre helt andre ting. Det er viktig i en helbredingsprosess. Jeg lar forbundet ta seg av saken, og jeg lar meg selv ta hånd om egen helse. Og gå med hevet hodet, og tenke på alt en faktisk har fått til i jobben. Og for å være litt flåsete. Jeg har fått til ganske mye! Og jeg er stolt av det. Jeg har så vidt begynt.

Mitt råd. Ikke glem deg selv. Du skal tross alt leve videre etterpå. Å miste lysten på å jobbe grunna trakassering, jobbing eller diskriminering er som å miste noen du er glad i. Men livet vil gå videre. Tenk på det positive. Det er mitt klare råd til enhver i en slik situasjon. Og si i fra! Men ikke for enhver pris. Noe vil du tape. Men stoltheten av å være bibliotekar og din faglige kompetanse kan du ikke la noen ta fra deg.

Ukjentfestivalen på Tangenåsen Ungd. klubb – Nesoddtangen. BRAVO!

Gogutadn skapte Hæla i taket og kryss i veggen stemning

Vel blåst til frivillige, Crew, Bands, meg selv, publikum og alle alle involverte!

Det er faktisk med en viss ydmykhet jeg som frivillig fotograf og videograf sitter her og reflekterer over helgas happening på Nesoddtangen. Ikke bare var det bra. Men alle band hadde absolutt noe å vise frem. Både talent og utstråling, og mange av de står i startgropa for noe større. Publikum var med hele veien og bidrog til å løfte happeningen et hakk opp. Jeg håper flere får øynene opp for Ukjentfestivalen når vi kommer nær ditt område :

EIDSVOLL Mac’n 27.03/ 28.03

Dørene åpner: 20:00
Konserten avsluttes: ca. 01:30
Aldersgrense: 18 år oppe – 20 år nede
Inngang: 100,- pr dag

Ukjentfestivalen kommer til Sandefjord – Old Sportsman Pub 17.04.09 og til Romerike 15.5.09 – Eidsvoll! UKJENTFESTIVALEN NÆR DEG!!!!!

Iallefall kan den litt lange dagen på Nesoddtangen betegnes som vellykket. Det var god stemning. Jeg fikk endel bra bilder. (Jeg er dog noget selvkritisk). Men summen av alt. Gjør at jeg gleder meg til neste festival. Jeg er helt ukjent på dette. Det er kanskje du og. ;Men har du lyst å se mange ukjente, og gode band så er det bare å komme!
Hilsen Kristian

The Credins var et av mange band som bidro til å gjøre ukjent på Nesoddtangen minneverdig. Bilde av KWSphoto

Mitt forlag er stolt sponsor av ukjentfestivalen:

“KS Text Forlag har etter at KWSPhoto var offisiell (frivillig) festivalfotograf under en hittil ukjent festival og sponse de med et ukjent beløp slik at den ukjente festivalen etterhvert kan bli mer kjent. KS Text har ikke lagt noen føringer på hvordan pengene skal brukes.

Den ukjente festivalen står for verdier som de deler med KS Text forlag. I likhet med mitt forlag promoterer de ukjente artister og band som jeg ønsker å gjøre med mitt forlag. Samtidig som vi setter bandet / forfatteren i sentrum, og lar de være en del av prosessen uten at vi skal detaljstyre alt.

Den ukjente festivalen er glade for å fått meg med på laget, og gleder seg til et fortsatt fruktbart samarbeid innen foto, film og ideutvikling. Er glad for å spille på lag med den ukjente festivalen, og være en stolt bidragsyter til å fremme de verdier – vi begge deler.

Det kan også bli aktuelt å bidra med samkjøring av event / arrangement, og med litterære innslag på den ukjente festivalen. Det får begge parter ta som det kommer.

Kristian W. Samuelsen
Ukjent forlagssjef – KSText Forlag

Jeg kommer tilbake med mer når detaljene rundt dette er klare”

Chris-Stian har sovna. Jeg er "halvdød" halvveis i festivalen! hehe. Trenger mer kaffe her jaa!

tilbakeblikk. KS cares

Fra da jeg gikk på videregående. Her er en bildeserie på youtube

Bakgrunn: Fjernvarmeanlegget til skolen brøt sammen og måtte stenge. Vi kjedet oss og bestemte oss for å finne på noe. Resultatet var dette (bilder fra Leirvik der jeg bryr meg) :=) Morsomt minne.

Kristian

bare et dikt av meg jeg vil dele

Du bare ser det du vil Se
Ditt hjerte lukket
Min sjel i evig smerte
Du ser bare det du vil se

Du er sårbar – lille venn
Slipp deg løs – La deg bli min
til evig tid
Hvis jeg kunne smelte ditt hjerte
Hvis jeg bare kunne få deg til å se
forbi min stillhet og tid

Nå er det ingen tid å legge skyld
Jeg lider – Hvis jeg mister deg
Vil mitt hjerte bli knust i tusen biter

(personlig) Etterlysning : ukjent søster

Dette er en personlig etterlysning etter min ukjente søster, ”Line” født i 1971 bortadoptert etter fødsel fra min biologiske mor: Kari Gjertrud Balto, gift med Erling Ingvald  Sæther

Jeg ble selv adoptert bort fra Kari Gjertrud Balto og Erling Ingvald Sæther etter fødselen ved Hammerfest sykehus den 7 desember 1983, fordi de ikke kunne ta vare på meg grunna sykdom.

Mine adoptivforeldre fortalte meg allerede i seks års alderen at jeg var adoptert og jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle oppsøke mine biologiske røtter när jeg ble myndig.

Det gjorde jeg, og jeg møtte min biologiske mor flere ganger för hun døde av KOLS. Hun gjorde meg klar over at jeg har en eldre søster, som ble bortadoptert anonymt slik som jeg ble.

Jeg har startet å lete, og gjøre research i de papirer jeg arvet etter min mor Kari. Ryktene skal ha det til at min eldre søster ble adoptert til Grimstad området, og jeg jobber ut i fra det. Dersom noen har tips eller har kjennskap til dette så ta kontakt på kstext@gmail.com

Jeg vil at min foreløpige ukjente søster skal vite at vi har en stor og omsorgsfull familie. Videre også at jeg ikke kan få ro i meg för puslebitene rundt mitt liv faller på plass. Jeg er også forberedt på det verste. Min biologiske far har jeg aldri møtt. Han døde i 93. Min lillebror døde kort etter fødselen i 1980 og ligger begravd ved Ullevaal. Livet består av mange tilfeldigheter og brikker, der jeg er et av de. Jeg har et håp at resten skal falle på plass med tiden.  Glad i deg , , , og min store familie.

Jeg ble døpt Hans-Atle Sæther kort tid etter fødselen ved Hammerfest Svkehus för jeg ble bortadoptert. Det er fint navn. Jeg vet av papirene jeg sitter inne med at mine biologiske foreldre hadde en 3 årig langt rettsak i et forsøk på å f å meg tilbake. Det har rørt meg.

Videre er jeg takknemlig for den trygge oppveksten jeg hatt hos mine adoptivfamilie.

Hilsen Kristian (Hans-Atle) Samuelsen

kstext@gmail.com

et lite resultat fra photoshoot

DanDeVero photoshoot. bilde redigert

Modell: Dan DeVero (kunstner, artist, skuespiller  osv)

Foto tatt av meg Kristian William Samuelsen. KWS Photo, tilknyttet WMmodelagency

Kristian W. Samuelsen

Photoart. Alle bilder reservert

Russeavisa 2003 – Minne frå fortida

På Stord Vidaregåande Skule har det lenge vært en tradisjon at det blir lagd ei russeavis som har to foremål:

Den tar vare på minnene, en presenterer russen og tar inn endel galskap fra skolen. Samt at inntektene skal gå til et veldedig formål. Det året valgte vi Leger uten grenser, og jeg tror vi ga nesten 25000 kroner til dem.

Min rolle var å være medredaktør og kreativ leder. Det ble lange nattetimer, lite søvn, overtrøtte i de små timer før me ble ferdig. Siden det nærmer seg vår så kan dere lese russseavisa 2003 her som et minne fra fortida mi: Krabben 2003

Avisa ble stort sett lagd med Indesign, bildene behandla i photoshop og trykt av lokalavisa Sunnhordland og vi solgte den på 17 mai. Dugnadsarbeid på høgt nivå! Men det tekniske har jeg ikke så god greie på. Alt jeg vet var at jeg skrev endel, og intervjua aktivt. Jeg har jo en “hemmelig” drøm om å bli journalist.Rektor uttalte det året at aviso held uvanleg høg kvalitet. Min teori er for lite søvn, og ein god redaksjonsgjeng.

Kommenter gjerne hva dere syns om tiltaket og avisa:)=?

Kos dere. By the way: Dere som er russ: Nyt russetida.

Om å skrive (med skriveoppgave)

Jeg har lest Stephen Kings bok ” On writing ” mange ganger. Den inspirerer meg, og gir meg motivasjon til å fortsette med deg jeg liker. Kort oppsummert sier han for å bli en god forfatter så må en lese mye. Veldig mye. Det lærer en så mye av. Det har jeg selv stor tro på. Jeg har lest MYE krim, og kanskje det er derfor jeg skriver mest det. Eller mørke, triste dikt i perioder av livet der jeg har møtt endel motstand. Jeg har en slik kreativ periode nå, og jeg føler jeg skriver som en gud. (Gudene vet om jeg gjør, men følelsen er der, og jeg får nyte det så lenge det varer).

Skriving handler også om å være kreativ. Det er en arbeidsform som stort sett mangler i fagene i den videregående skolen. De som er kreative, og som blir oppfordret dog innen visse rammer er tegning,form,farge eller design og håndverk. (yrkesretta fag som medogkom, bygg, kok, frisør osv. ). De er nødt å tenke annerledes fordi de skal skape noe. Med tall og bokstaver kompliseres den kreative prosessen, og ofte sitter fagene fast i en smørje av rare stiloppgaver og hypotetiske matteoppgaver som ikke er så lett å forstå. Jeg var et bokstavmenneske som aldri fikk gode karakterer i norsk. Det fulgte meg som en forbannelse gjennom de tre årene jeg gikk på videregående. Jeg var skrivefør, men jeg tenkte altfor mye “utenfor boksen”. Jeg var annerledes. Noe læreren min ikke satt pris på.

I dag er det slik at elevene tenker mye, de føler mye og de mener mye i sine oppgaver. Jeg har fått sett noen stiler, og det blir mye føling i fjæra hos noen. . . Tekstene mangler dybde og substans. Enkelte skriver masse side opp og side ned, men det oppfatter læreren som babling og det blir altfor mange avsporinger til at det kan bli en god karakter. Det at elever får bruke pc er en uting. Det er så lett å skrive i vei, uten å måtte tenke for mye på innholdet i teksten. Og bedre blir det ikke med tilgang på nettet. For da brytes teksten kanskje opp av noe som er klippet inn rett fra nettet. Da er liksom karakteren 2 sikret. Å finne nøkkelen til det læreren ønsker seg er vanskelig, men mange gjør den feilen at de skriver for “læreren”, for skolen. Skriv for noen andre. Tenk deg at du skriver for en fiktiv leser. En tenkt leser og ikke tenk at det er læreren som bedømmer teksten. Det blir fryktelig nervøst om du sitter og skriver stil og tenker “Hva tenker læreren min om dette? Kanskje jeg bør skrive noe om fotball fordi hun/han er glad  i sport?”. Den fiktive leseren skaper du selv, og du må slappe av med teksten.

Jeg skriver mye av tekstene mine på en reiseskrivemaskin fra 40 tallet. Mange ler når jeg forteller om det, men skrivemaskinen som er uten rettetast krever at jeg skriver noe gjennomtenkt, og samtidig får jeg bedre kontakt med teksten. Så den som ler sist ler best.

Kreativitet er noe som kan trenes – det er en treningsak å tenk “utenfor rammene” som jeg liker det. En dag skal jeg gjerne dele noen tanker om hvordan jeg tenker at kreativitet kan trenes.

Men første oppgaven din kan være følgende: Sett deg på en cafe / kantina i lunsjpause. Se deg rundt. Ha penn og papir klar. Beskriv stemningen. Miljøet først. Deretter så tenker du ut noen navn i hodet, og ser deg rundt igjen. Skriv om 3-4 personer som du ser i cafeen eller kantina. Beskriv de. Tenk ut personlighet og egenskaper. Deretter lag en historie som involverer de tre/fire. Kanskje et kjærlighetsdrama. En novelle. Kanskje en krimhistorie., En detektiv. Et mord. To mistenkte. Eller en thriller. En alien? en heks? trollmann? Sci-fi? Bruk fantasien og kreativiten din. Ingen grenser. Bare skriv.Men ikke for langt. Maks 4 sider. En god forfatter skriver en bra korthistorie på et A4 side. Gjør det til en utfordring…
Dette skal jeg gjøre i morgen og jeg skal dele min historie på bloggen. Kanskje du vil dele din? Eller la meg lese den? Send en epost om du vil: kstext@gmail.com . Du er anonym. Om ikke annet ta vare på teksten for deg selv og si at du har nå vært kreativ. . . Da har du faktisk kommet godt på vei.

Til slutt vil jeg dele et dikt med dere.

Silent death

av Kristian W. Samuelsen

Some wounds will never heal
Some wounds is still in me
Feel my pain – Need to understand
Not forget – Feel me bleed

Silence in the dark
Forces taking me apart
Angels from above
Rescue me I say loud

In darkness I find myself
In great pain – Listen
The devil is here – Look around
Help me save myself

Falling – Long way down
Falls so hard to ground
Never to rise until morning comes
New day – New end
New beginning – Watch me die